Jeg husker for mange år siden sikkert rundt i 2002, en av de første gangene Johakim var på besøk i Bergen da jeg kjørte ham rundt på noen av de største gaps og trapper byen hadde å by på. Målet var å få filmet noen skikkelige bangertriks. Johakim som den gang var en veldig ung og derfor kort av høyde satt utfor alt av jævelskap jeg tilbydde ham. Noen av spotsa vi besøkte var sikkert to-tre ganger høyere enn ham selv og som den ansvarsfulle person jeg er så ble det til at jeg fra tid til annen måtte spørre "...er du sikkker på at du vil dette?". Et stort talent allerede den gang, mye guts og alltid blid og positiv. I tiden etter fortsatte Johakim å skyte for fullt rundt seg med sine brettskills under diverse sessions og i konkurranser. Sponsorer siklet om kapp etter ham. Plutselig var som om ham var sunket i jorden, ingen hadde verken sett eller hørt fra ham på flere måneder. Som sagt jeg kjente godt til Johakims talent men jeg visste ikke om hans private og la oss kalle det langt mer uheldige side.

Skatefilmer Jørgen Johannessen som går på filmskole tok fatt i denne historien. Resultatet ble en 20-minutters dokumentarfilm om Johakim Bjelland.


Fortell litt om ditt nye filmprosjekt Balanse?
BALANSE ble laget som eksamensfilm i løpet av mitt år på dokumentarfilmlinjen ved Høgskulen i Volda. Jeg har tidligere studert dokumentarfilm ved FAMU i Praha, og der nede laget jeg et portrett av Petr Horvat som eksamensfilm. Dette formatet ønsket jeg å utvikle videre, og benyttet derfor muligheten jeg fikk av Høgskulen i Volda og Fritt Ord til å lage et lengre portrett av Johakim. Filmen ble til slutt ca 23 minutter.



Hvordan hadde det seg at du valgte akkurat Johacim som motiv til dokumentaren?
Jeg har alltid vært fascinert av de ekstremt forskjellige menneskene som tiltrekkes skateboardkulturen. Folk som kanskje ikke passer inn i vanlige idretter, miljøer eller helt normale settinger, men som gjennom skatingen blir helter. Som ung gutt på slutten av 80-tallet var det nettopp derfor jeg ville begynne å skate, motkulturen bestående av fargerike og delvis ustreite mennesker var veldig spennende.

Det norske skatemiljøet har opp igjennom de siste 20 år blitt velsignet med en lang rekke talenter, men også en del frafall av disse til langt mørkere sider av livet enn langrenn og tennis. Mange av disse skaterene er karismatiske og interessante mennesker som er svært lidenskapelige i alt de bruker energien sin på, enten det er skating, kunstmaling, rusmisbruk eller kriminalitet. BALANSE er rett og slett et resultat av mitt ønske om å belyse ett av disse tilfellene av frafall, denne gangen Johakim O. Bjelland fra Haugesund.

Johakim er en fantastisk fyr, som besitter et vanvittig talent. Jeg hadde truffet ham her og der de siste årene og vært vitne til mye av skatingen hans, men da jeg traff ham på rømmen (fra en barnevernsinstitusjon) sommeren 2008, tenkte jeg: dette er en film. Ikke nødvendigvis en gravende, sosial-pornografisk affære, men et portrett som kunne la oss bli litt bedre kjent med denne unge mannen.

Målet mitt har vært å lage en personlig film, som også kunne være interessant for ikke-skatere og ”voksne” mennesker. Filmen tar ikke for seg hele Johakims historie, men er et lite innblikk i et ungt liv, filmet i løpet av 14 dager.

Jeg vet at flere medier har tidligere prøvd å få fatt i denne karen, hvordan har det seg at du klarte å spore ham opp?
Jeg kontaktet ham med idéen første gang vinteren 2009, og fikk relativt god respons med en gang. Han fortalte meg at Hamar-skater og journalist Amund Bakke Foss  også tidligere hadde laget en sak om ham og tiden hans på barnevernsinstitusjonen på Hedmark, noe som gjorde meg mer sikker på at dette kunne funke på film, siden han hadde erfaring med å prate om livet sitt i en lignende setting. Men, en liten varsellampe begynte å lyse i mitt hode da han ikke tok telefonen på flere uker. Opptaksperioden i april kom nærmere og nærmere, og jeg var en smule nervøs på om dette ville gå bra.

Ca to uker før avreise til Haugesund (hvor jeg hadde leid hybel for 2 uker) tok han endelig telefonen og produksjonen kunne gjennomføres som planlagt. Jeg var en lettet mann! Men det var vel kanskje en forvarsel om hvordan turen ville bli?



Hva var det lokket eller som du så kunne være interessant med Johakims historie?
Det er noe universelt interessant med mennesker som Johakim. Han utstråler mye energi og tilstedeværelse, det er umulig å ikke interessere seg for ham. Han har rett og slett stjernepotensiale.

Til tross for sin unge alder, har han opplevd svært mye:
Barnestjerne innen skating, sponsorer i kø, Barcelonaturer i tolv -års alder, egne brettmodeller, ADHD-diagnose, skoleproblemer, rusproblemer, arrestasjoner, to års tvangsopphold på barnevernsinstitusjon. Det er veldig mye å ta av.

Når det er sagt, så er det svært få som TRENGER en dokumentarfilm om sitt eget liv. Allikevel følte jeg at Johakim var såpass spesiell og selvstendig at han kunne takle en slik film og den oppmerksomheten den evt ville gi. Han gir jo et ansikt til ikke bare enkelte skateres oppturer og nedturer, men også unge folk som sliter med å passe inn i samfunnet. Slikt sett er BALANSE et slags outsiderportrett.

Hvordan var mr.Bjelland å jobbe med?
Når han var tilstede, var det helt fantastisk å jobbe med ham. Fyren gir jo svært mye av seg selv, både fysisk og verbalt, slik at både gullkorn og illustrerende bilder rant inn når vi filmet. Vi reiste rundt i Haugesund-området i ca to uker, skatet, filmet og hang ut.

Når han ikke dukket opp, var det tilsvarende ille. Jeg har vel aldri vært så frustrert, der jeg satt på min studenthybel i utkant-Haugesund i pøsende regnvær og ventet på telefon fra Johakim. Han ”forsvant” i tre dager, noe som ikke var så kult i og med at jeg hadde kun 14 dager til rådighet i Haugesund. Men, plutselig var han tilbake og da gikk det meste på skinner. Vi dro blant annet til Stavanger og bodde hos Brox og Ninni.

Ser utifra teaseren din at du besøkte flere andre for deres meninger og historier rundt Johakim. Hvem og hvordan gikk dette for seg?
Jeg bestemte meg tidlig i prossessen for å ta kontakt med folk som kjente Johakim godt, for eksempel Martin Mentzoni og Christian Brox, men pga kort opptaksperiode var det flere jeg ikke rakk/kunne inkludere i filmen, som for eksempel Frode Goa eller andre skatere som hadde kjent Johakim lenge. Jeg intervjuet også Johakims mor, for å lære mer om barndommen hans og også for å se historien hans fra flere sider.

Du har jo laget mange gode skatevideoer opp igjennom tidene, hvordan vil du beskrive det å lage en seriøs dokumentarfilm kontra en skatevideo?
Generelt ønsker jeg å skildre eller skape stemninger, samt formidle håp og inspirasjon, i alle mine filmer. Men, selve prossessene er noe ulike i arbeidet med skateboardfilm og ”vanlig” dokumentarfilm. Opptak til skatefilm er hovedsakelig basert på å skaffe tricks som kan imponere seeren, mens dokumentarfilmen heller ønsker seg situasjoner eller gode intervjuer for å bygge opp filmen på en eller annen dramaturgisk måte. Skatefilmen har for så vidt en viss dramaturgi, men den begynner å bli en smule repetert… haha. Ikke at det er lett å lage en bra skatefilm, men man må ta mer hensyn til publikum og informasjonsforståelse i dokumentarfilm.

Når det gjelder BALANSE, satt jeg fem uker i klipperommet og jobbet med flere forskjellige versjoner utfra det materialet jeg hadde, totalt ca 15 timer. Jeg klippet flere sekvenser som ikke ble med i den ferdige filmen,  noe som er ganske uvanlig for meg i skatefilm-sammenheng. Når tidligere har klippet skatefooty har jeg som regel jobbet utfra første forsøk-ideologien, og sjelden laget flere versjoner av for eksempel en part til en film. Jeg har prøvd å beholde litt magi, kan man kanskje si. Hehe, her blower jeg noen covers… Etter å ha studert film og klipping på filmskoler i Praha og Volda, jobber jeg nå lengre med klippeprossessen og prøver ut forskjellige versjoner før jeg bestemmer meg.  Som filmskaper tror jeg dette er veldig sunt og ikke minst bedre for publikum, som får se et gjennomprøvd resultat og ikke en impro-smørje. -Selv om det også kan funke!



Hvilke planer har du for Balanse, blir det noe lansering eller visning?
Jeg har sendt inn filmen til flere av årets dokumentarfilmfestivaler, så vi får se hva som skjer der. Håper også på å få vist filmen på tv, i en eller annen sammenheng. Jeg tror at filmen kan passe inn i flere settinger, så jeg holder motet oppe.

Hva med en visning på 7fm.no?
Hehe, ikke så dumt, men  jeg har ingen planer om nettvisning ennå. Ønsker å få filmen opp på festival eller tv først.

Får vi noengang se et nytt skatevideoprosjekt fra deg? Har du noe i sikte?
Jeg har et brennende ønske om å lage en siste, stor skatefilm før jeg pensjonerer meg. Er jo blitt 30 år, så tror ikke jeg kommer til å filme lines i 20 år til… derfor er det litt ”nå eller aldri”. Jeg føler også at det er på tide å lage en skatefilm som virkelig inspirerer. Dessverre er de fleste av dagens produksjoner for mye styrt av markedskreftene, som har som hovedmål å selge produkter. Man lager for mange dyre, upersonlige filmer som blir glemt etter fire uker. Svært få skatere blir inspireret av reklamefilmer. Det SKAL koste å lage film, men da mener jeg ikke nødvendigvis bare kroner.
Hvis skatefilmen som skal klare å overleve som sjanger, må man klare å legge sjelen tilbake i den. Da tror jeg folk igjen vil kjøpe filmene, og ikke forvente at alt ligger  på youtube fra dag én.

Jeg skal virkelig prøve å få igang en ny video i år, har allerede flere navn klare, så det skal ikke stå på innsatsen til skaterne. Filmen vil ha som mål å vise frem allsidigheten i det norske skatemiljøet, som det virkelig er på tide å samle vise frem, også internasjonalt. Det vil altså blir en NORSK film, og ikke en ny Oslo-film… Muligens kan jeg få til noe gjennom NRK, hvor jeg jobber som frilanser. Hvis ikke dét funker, er det ikke umulig at jeg tar en ny ringerunde til gamle venner som fortsatt har troen… haha.
 
Da hører jeg nok fra deg skulle jeg tro;) Takker for prates Jølle!

Tekst:
Tommy Aase

Foto:
Jørgen Johannessen